@Personlig

It comes and goes in waves

31.07.2017

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Jeg vet ikke hva jeg vil si. “

To setninger jeg har starta hvert innlegg med i det siste, før jeg må slette det og begynne på ny. Jeg vet ikke hvor jeg er. Eller fysisk er jeg jo på Hamar, men psykisk? Det er en gåte jeg ikke klarer å løse.

Det virker som angsten og demonene har tatt overhånd igjen. De kommer og går som bølger på strand. Og de lammer meg like mye hver gang. De tar fra meg energi og kreativitet. De stjeler min inspirasjon og lysten til å skape. Og her står jeg, og må prøve å holde meg oppe.

Jeg vil gi opp. Likevel så gjør jeg det ikke. Jeg faller ikke. Jeg står oppreist på bar bakke. Kampen er lang og jeg vet at den ikke er forgjeves. Fordi en dag står jeg der uten demonene som tviholder rundt min nakke.

You Might Also Like

8 Comments

  • Reply Monika 02.08.2017 at 12:12

    Vakkert skrevet om noe som er veldig vanskelig å sette ord på – jeg har slitt mye selv og vet hvordan du har det. Alt jeg kan si er at jeg heier på deg videre, og håper du får bedre dager snart :) Du er tøff som ikke gir deg! <3 <3

  • Reply Caroline 04.08.2017 at 11:29

    Tenker på deg Milla <3

  • Reply Tine Katrine 05.08.2017 at 22:17

    <3 En dag!

  • Reply Elena 07.08.2017 at 02:07

    Angst er drit.

    ❤️

  • Reply Mathilde Nicoline 09.08.2017 at 07:43

    Hold fast! Du klarer det!
    Eventuelt skulle jeg skrive “Gi slipp”, men det føltes litt feil ut akkurat her. Uansett her er to musikk/poesitips jeg synes kan hjelpe i dumme sitasjoner: “Gi slipp” av Fredrik Høyer. “Ting som virker” av Kim Hiorthøy. Begge på spotify!

  • Reply Thea 22.08.2017 at 21:50

    <3

    Fine Milla!

  • Reply Line 18.09.2017 at 14:23

    ♥♥♥

    • Reply Milla 19.09.2017 at 18:47

      Takk Line ♡

    Leave a Reply