@Personlig

Depresjon

19.10.2015

Jeg fikk spørsmål fra ei som heter Katrine om jeg kunne skrive litt om depresjon, hvordan man kan komme ut av det, håndtere det og hva jeg mener om å snakke med noen om det versus å holde det inne. Caroline spurte også om jeg kunne skrive litt om angst og hvordan man håndterer dette. Jeg skal prøve så godt jeg kan å svare  dere på akkurat dette. Og føler du at noe mangler eller at jeg har misforstått gi beskjed.

Depresjon er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede.

Jeg har slitt med depresjon i 18 år. Iløpet av disse årene har jeg fått diagnosene PTSD og tilbakevendene depressiv lidelse. Jeg kan kanskje skrive litt om de forskjellige diagnosen først.

PTSD
Posttraumatisk stresslidelse er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en hendelse som fører til psykiske traumer. Symptomer: gjenopplevelser av det opprinnelige traumet (eller traumene) gjennom «flashbacks» eller mareritt, unngåelse av stimuli knyttet til traumet, og økt spenningsnivå- for eksempel problemer med søvn, sinne, skvettenhet og hyperårvåkenhet. Årsakene er som regel fysisk eller psykiske traumer. Eksempler på dette: fysiske / psykiske overgrep, seksuelle overfall, ulykker, narkotikaavhengighet, sykdommer, medisinske komplikasjoner, krig eller katastrofer.

Tilbakevendende depressiv lidelse
Depressiv lidelse påvirker i betydelig grad relasjonene til familie og venner, går ut over arbeid eller skolegang, søvn og appetitt og helsen generelt. Innvirkningen på evnen til å fungere og på trivsel er like stor som ved kroniske, somatiske tilstander som diabetes. En person som opplever en depressiv episode, har vanligvis et svært lavt stemningsleie (humør) som virker inn på alle aspekter ved livet. En manglende evne til å glede seg over aktiviteter som tidligere har vært lystbetonte, er ofte til stede. Mennesker rammet av depresjon kan være opptatt av å gruble over tanker og følelser der innholdet er verdiløshet, skyld eller anger som er ute av proporsjoner, hjelpeløshet, håpløshet og selvforakt. Andre symptomer: nedsatt konsentrasjonsevne og hukommelse, søvnløshet, tilbaketrekning fra sosiale situasjoner og aktiviteter, redusert seksuell lyst og tanker om døden eller selvmord. Depresjon oppstår når en sårbarhet som er til stede på forhånd aktiveres som følge av belastende livshendelser. Denne sårbarheten kan være genetisk, og innebære et samspill mellom arv og miljø, eller foreligge som såkalte «skjemaer», syn på verden og seg selv som vedkommende har lært i barndommen.

Hvordan leve med depresjon og angst?
Jeg kan ikke si noe annet enn mine egne erfaringer. Jeg synes det er veldig vanskelig å leve med det. Mitt tankesett er veldig negativt. Spesielt om meg selv og min egen fremtid. Jeg liker å si at jeg har en demon som sitter ved siden av meg. Som slår meg hver dag. Og som sier negative ting til meg hele tiden. Helt til jeg tror på dem. For eksempel du er stygg, verdiløs, ingen liker deg, du er dum og ubrukelig. Dette fører til mye angst. Jeg tør ikke møte andre fordi jeg er redd for at deres opplevelse av meg skal være lik som min opplevelse. Derfor holder jeg meg unna. Jeg holder meg inne i min egen stue. For der vet jeg at jeg er trygg. Avogtil tar jeg meg selv i skinnet og utfordrer meg selv. Jeg kler på meg og drar på et kjøpesenter. Bare for å være blant folk. De dagene jeg har gjort dette kjenner jeg på stolthet. Og selv om jeg er helt utmattet når jeg kommer hjem igjen så er jeg så glad for at jeg klarte det. Jeg skal bli flinkere til å gjøre dette oftere. Fordi det gagner min selvtillit. Og jeg anbefaler det virkelig. Gå en tur. Trenger ikke å være til et kjøpesenter en gang. Gå en tur i skogen. Eller bare til butikken eller postkassa.

Angst og panikkanfall går hånd i hånd. Hvertfall for min del. Ofte når jeg får skikkelig angst så slutter jeg å puste. Jeg begynner å hyperventilere og besvimer. I det siste har dette skjedd oftere og oftere. Det er mest på grunn av mine fysiske smerter. De blir så voldsomme at jeg blir redd, som fører til at angsten kommer, som igjen fører til panikkanfall.

Hvordan håndtere panikkanfall?
Jeg har helt glemt hvordan man gjør det når jeg selv har et. Men jeg kunne det før og tror at hvis jeg nå skriver det ned her så blir jeg kanskje mer bevisst på det, og kanskje jeg husker det neste gang jeg har et. Vanlige symptomer på et anfall kan være høy puls, svetting, svimmelhet, åndenød, skjelving, ukontrollerbar frykt og hyperventilering. Jeg blir alltid litt nummen rett før jeg får et anfall. Så kjenner jeg at jorda går rundt. Da pleier jeg å stoppe opp før jeg ender opp med å dette i baken. Husk å pust er alfa omega. Noe jeg gang på gang glemmer. Sett deg ned og fokuser på pusten. Hør etter lyder rundt deg. Fokuser på her og nå. Noe som er ekstremt vanskelig, jeg vet. Men øvelse gjør mester. Jeg øver på det fortsatt, og har en veldig lang vei å gå.

Hvordan komme seg ut av depresjonen og angsten?
Det vet jeg ærlig talt ingenting om. Fordi jeg har ennå ikke kommet ut av det selv. Men jeg tror, og håper, at det å snakke om det, få støtte hos familie og venner og tørre å spør om hjelp er det første steget. Etter 18 år er jeg ennå i startfasen på min vei ut av depresjonen. Det tar lang tid. Og selv om det ser mørkt ut og det ikke er et snev av lys i tunnellen så prøv. Et steg om gangen. Og vær klar over at avogtil når du tar et steg fram så tar du to steg tilbake. Og når det skjer ikke stopp opp. Ikke gjør som jeg har gjort hele veien. Ikke ignorer det. Ikke prøv å glemme det. Ikke gi opp. Fortsett med stegene fremover. Babysteps people. For hva er det vel babyer gjør? De reiser seg opp, faller og reiser seg opp igjen. De gir ikke opp fordi de skal opp og gå. Og til slutt så gjør de nettopp det. Vit at det tar lang tid. Rom ble ikke bygd på en dag sier de. Og det er så sant. Tålmodighet er så viktig i en sånn situasjon. Og til spørsmålet om å snakke med andre versus gjøre noe med det selv: snakk med andre, ikke gjør alt selv. Vær din egen helt og spør om hjelp. Da blir kanskje veien ut av det lettere.

Hvor kan man få hjelp?
Ta kontakt med din fastlege, din kommunes psykiske helsetjeneste, Psykiatrisk poliklinikk innenfor spesialisthelsetjenesten DPS (henvisning gjennom fastlege) eller familievernkontor. Det finnes også privatpraktiserende psykologer eller psykiatere som fastlegen kan henvise deg til, selvhjelpsgrupper, kriseteam, du kan ringe Mental Helse (tlf 116 123) eller Kirkens SOS (tlf 815 33 300), skriv inn til Mental helses nettjeneste (www.sidetmedord.no) eller SOS-meldinger. Ved kritiske eller livstruende situasjoner: ring straks Øyeblikkelig hjelp på telefonnummer 113.

All info jeg har brukt er egne erfaringer samt noe jeg har funnet på nett. Er det noe mer du lurer på søk på nett, se dokumentarer om mental helse (for eksempel denne eller NRK sin serie PSYK), lån bøker på bibliotek eller snakk med din egen fastlege.

Håper dette har vært til litt hjelp. Og at det har vært interressant. Ha en fortsatt fin dag også ønsker jeg dere en fabelaktig uke :)

You Might Also Like

21 Comments

  • Reply Amanda 19.10.2015 at 13:28

    Tusen takk for at du deler.

    • Reply Milla 20.10.2015 at 11:25

      <3

  • Reply Airaven 19.10.2015 at 14:50

    Du er så flink og sterk Milla, stolt av deg!
    Og flott skrevet, det er bra å opplyse mer i denne verden hvor det er så mye skam over slike temaer.

    • Reply Milla 20.10.2015 at 11:23

      Tusen takk Airaven, betyr så mye for meg <3

  • Reply Caroline 19.10.2015 at 15:11

    Ja, tusen takk for at du deler <3

    • Reply Milla 20.10.2015 at 11:23

      Caroline: Hjerte og klem te deg!

  • Reply VICTORIA 19.10.2015 at 15:44

    Bra skrevet! Eller bra fortalt. Eller bra beskrivelse. Jaja, BRABRABRA rabarbra. :)

    • Reply Milla 20.10.2015 at 11:22

      Heheh takketakk Victoria :D

  • Reply Katrine 19.10.2015 at 16:04

    Takk for et godt skrevet innlegg. Ofte kan informasjon være til hjelp for reflektere over sin egen situasjon og følelser. Selv om det har vært mye i media føles disse temaene fremdeles tabu når det handler om en selv eller de nærmeste. Ikke bare når det gjelder depresjon og angst, men også vonde følelser i seg selv. Jeg tror også det kan bidra til mer åpenhet når personer som går gjennom slike psykiske lidelser og situasjoner klarer å være åpne om det mens det pågår, ikke bare etter man har blitt “bra igjen”.
    ha en fin uke du og:)

    • Reply Milla 20.10.2015 at 11:22

      Bare hyggelig Katrine. Det var hardt å skriva men veldig godt å få ut. Håper virkelig det kan vær te hjelp hos noen :)

  • Reply Maria 19.10.2015 at 20:51

    takk for at du deler noko så nært her på internett! alle har forskjellig psyke, og forskjellige opplevelsar av korleis det er å ha diagnosar. så at du gir oss innblikk i din tilværelse er, er verdifullt og viktig for å skapa åpenhet om psykiske lidelsar! <3

    • Reply Milla 20.10.2015 at 11:27

      Tusen takk for at du synes det Maria. Veldig godt å hørra :)

  • Reply Lena 19.10.2015 at 23:46

    Så godt å se noen som skriver åpent og ærlig om psykiske lidelser. Jeg har selv diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse og har slitt med depresjon siden 16-årsalderen. Det er helt klart ikke en enkel diagnose å leve med og det er fremdeles en kamp jeg kjemper daglig. Som du sier; det tar tid. Jeg ønsker deg alt godt, Milla. Virkelig. Du er fantastisk.

    Og tusen takk for at du skrev dette innlegget.

    • Reply Milla 20.10.2015 at 11:27

      Så bra at folk reagere positivt på at eg dele detta. Det gjør så godt. Det gjør mye mindre godt å lesa at andre slite med det samma sånn som du for eksempel. Ikje kjekt å lesa at du har slitt så lenge. Håpe både du og eg klare å kjempa oss ut av det <3 Klem te deg!

  • Reply Røverdatter 20.10.2015 at 19:01

    Dette er så utrolig viktig! Du skriver så godt om et vanskelig tema og jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg synes oppriktig talt det er tøft av deg å dele noe så personlig. Dette er nok noe mange av oss har nytte av å lese og lære av for å gjøre ende på tabuene. Takk for at du deler!

    • Reply Milla 21.10.2015 at 11:25

      Blir så glad for at folk reagere så positivt på detta innlegget asså. Tusen takk Røverdatter <3

  • Reply Lisbeth 22.10.2015 at 10:07

    Du er så bra som skriver om temaer som dette! Det er så viktig, så viktig. Også er det så mange flere der ute som sliter med det samme, selv om det ikke alltid virker sånn.

    Megacyberklem! <3

    • Reply Milla 22.10.2015 at 14:23

      Megacyberklem tebake te deg for denna kommentaren, du e så bra Lisbeth <3

  • Reply Amanda 01.11.2015 at 14:59

    <3

  • Reply Carina Behrens 31.05.2016 at 10:10

    Takk for at du skrev om dette, veldig bra skrevet og jeg håper mange mange leser det.

    Må bare legge til at jeg synes du virker som ei skikkelig KUL og ålreit dame, og jeg håper en dag at vi kan møtes, når det er litt mindre skummelt <3

    • Reply Milla 12.06.2016 at 17:46

      Tusen takk Carina, og ditto, håpe virkelig eg får treffa deg ein dag <3

    Leave a Reply