Browsing Category

Personlig

@Personlig

Jeg er redd for

17.09.2016

☩ mørket
☩ spøkelser
☩ å ikke bli frisk
☩ å bli mer syk
☩ excorsisten (jeg er redd filmen OG for at det kan skje i virkeligheten, haha)
☩ skrekkfilmer
☩ fulle voksne menn
☩ edderkopper
☩ vepser
☩ å ikke bli likt

☩ å ikke få jobb
☩ å bli alene
☩ smerter
☩ konfrontasjoner
☩ kritikk

☩ krig
☩ kreft
☩ Donald Trump (freaker meg ut hvor populær han er i Amerika)
☩ måker
☩ å drukne

 

*gifs fra tumblr

@Personlig

Dagens utblåsning

06.09.2016

“Hva jobber du med?” eller “Hva gjør du?” er spørsmål jeg gremmes over. Fordi jeg skammer meg. Fordi jeg gjør ikke noe. Jeg har ingen jobb, foruten det å vær mor. Jeg klarer ikke å være i jobb. Og det skjemmes jeg over. Og hvorfor skal jeg skjemmes over det egentlig? Jeg jobber ikke fordi jeg ikke vil. Jeg jobber ikke fordi jeg ikke kan. Det er en stor forskjell. Og hvis du ser på meg som lat av den grunn, da er det deg det er no feil med. Ikke meg.

#annoyed

gif hentet fra giphy

@Personlig

Nei betyr Nei

24.08.2016

Jeg begynner å bli irritert. Eller har vel strengt tatt vært det helt siden det skjedde med meg. NEI betyr NEI folkens. Og selv om personen er beruset, og kanskje har flørta litt med deg tidligere på kvelden, betyr ikke dette at hun vil ha sex med deg. Og sier hun ja til å bli med på nachspiel, betyr ikke det at hun sier ja til sex. Det betyr som regel at hun har det så gøy at hun ikke vil at kvelden skal slutte. Og klarer hun ikke å stå oppreist eller gå uten å sjangle, eller snøvler når hun prater, vel, da bør alle og enhver som ser dette be henne dra hjem. “Men vi kysset tidligere på kvelden”. Javel, det var tidligere på kvelden. Det betyr ikke at hun vil ha sex med deg senere. Det betyr kanskje bare at hun hadde lyst på et kyss. Og kanskje ville få ditt telefonnummer og snakke med deg senere, en dag da dere begge er edru. Jeg forstår ikke hvorfor gutter og menn, i 2016, ikke forstår hva voldtekt er. Hvorfor er det sånn at jenter/kvinner OG menn går rundt og føler at det er deres feil og deres skyld at de ble voldtatt? Jeg fatter det ikke.

Nå skal det sies at selvfølgelig finnes det de som går ut for å treffe noen for kanskje å ha sex med dem. Det betyr ikke at alle de andre som er ute på byen gjør det. Og selv om de da egentlig hadde lyst på sex, men ombestemmer seg og sier nei? Da betyr det nei. Så enkelt er det. En på twitter forklarte dette veldig bra, se her.

Selv har jeg blitt befølt og voldtatt. Sistnevnte har skjedd to ganger. Og det er ikke greit, at jeg, som nå er 35 år, fremdeles går og bærer på skyldfølelse og skam over dette. Skyld fordi jeg føler det var min feil. Skam fordi jeg føler meg ekkel. Det var ikke min feil. Ikke i det hele tatt. Og at samfunnet enda ikke har fått til en strengere straff for de som begår voldtekt er uforståelig. Det er ofrene som straffes. De blir ikke trodd, de blir ikke hørt, og sitter derfor igjen med en følelse av å være mindre verdt. Dette er IKKE greit. Noe må gjøres. Jeg skal hvertfall gjøre mitt. Og med det mener jeg å oppdra min sønn til å respektere alle mennesker, alle kjønn, alle raser. Og at et NEI er et NEI.

Her er en veldig bra artikkel om en mor som nylig hadde en samtale med sin sønn om samme tema.

On another note, søkte etter “no means no” memes, for å finne et bilde jeg kunne bruke i dette innlegget, på google og jeg er i sjokk. Folk har altså laget masse “no means yes” og “no means try harder” og “no means anal”. Jeg blir kvalm. Og mister litt troen på menneskeheten. Skulle ønske jeg var et dyr.

*bildet er hentet fra nettsiden til The Canadian Federations of Students, som startet en “No means No” kampanje for 20 år siden. Les mer om det her.

@Personlig

Slutt å syt!

09.08.2016

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere dette uten at det virker sytete, for dere som mener at åpenhet rundt psykisk helse er sytete.

fra fotoserien [no] shame, som jeg stilte ut i Oslo, 2015

Jeg møter mange som ikke kan sette seg inn i min situasjon. Som ikke har slitt med noe av det samme eller kanskje ikke hatt folk rundt seg som har slitt med det. Og da blir ofte avstanden mellom meg og den personen på møteplassen veldig stor.    “Du kommer ingen vei med å klage”    Åja, så det at jeg er åpen om min situasjon, både det at jeg sliter psykisk og fysisk betyr for deg at jeg klager? Vel, for meg er det ikke klaging. Jeg åpner meg for å få forståelse. Jeg åpner meg for å åpne deg, for å åpne samfunnet. Slik at jeg, og andre som sliter ikke skal føle seg så alene. Slik at vi skal slippe å bli uglesett av deg, og samfunnet, som noen som bare syter og klager og egentlig har det helt fint.

Visste du at en av tre norske tenåringer sliter psykisk? 15-20 prosent av barn mellom tre og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Av disse vil ca halvparten (8 prosent) – om lag 70 000 barn – ha en psykiatrisk diagnose. De fleste av disse trenger behandling. *

Og alle disse menneskene syter og klager da mener du? De har ikke ordentlige problemer mener du? Du og samfunnet stiller for høye krav til oss. Vi skal være sterke, trente, sunne og perfekte mennesker. Med full utdannelse og gjerne en fulltidsjobb rett etterpå. Vi som da ikke møter disse kravene blir automatisk satt i en bås. Vi er late. Vi syter. Vil ikke jobbe. Vil ikke ha det bra. Liker å gå på Nav og gjøre “ingenting” hver dag.

Jeg skal si deg en ting. Jeg vil ha en utdanning. Jeg vil ha en full jobb. Det har vært et stort ønske helt siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. At jeg skulle bli no. At jeg skulle bidra til samfunnet. Jeg skaffet meg en utdanning. Litt sent men dog. Jeg er utdannet Kunstfotograf. Jeg vet, får ikke så mange jobber med den utdanninga. Men jeg er stolt av den utdanninga. Jeg er stolt av at jeg klarte å fullføre noe. Det som gjør at jeg ikke kan jobbe nå, er ikke en mangel på de rette ferdighetene, det er helsa mi. Helsa mi vil nemlig noe annet. Den vil ikke jobbe. Fordi den klarer det ikke.  Og det er ikke min feil. Ikke la meg gå rundt å skamme meg for at jeg har angst. Eller for at mine fysiske plager gjør at jeg ikke kan stå lenge av gangen. For at jeg ikke klarer de samme tingene som du, hverken psykisk eller fysisk. Det er smålig av deg. Og vet du, det sier egentlig mer om deg enn meg.

Jeg vet at jeg er sterk. Og jeg er kanskje sterkere enn deg på mange måter. Fordi jeg er dønn ærlig. Om meg selv, hvorfor jeg har det sånn som jeg har det og fordi jeg tør å være meg selv. Du, som føler en trang til å si at jeg syter ved å være åpen, fordi jeg vil gjøre noe med samfunnet og det de sier til alle som sliter med det samme, det er du som er svak. Ikke jeg.

*statistikk fra Folkehelseinstituttet

@Personlig

Kropp

06.07.2016

En ting som har plaget meg er, når jeg har sagt at jeg skal gifte meg i september, så har jeg hørt “da har du jo litt tid på deg til å gå ned i vekt”. Hva skjer da om jeg ikke klarer å gå ned i vekt? Om jeg ikke klarer å oppnå det “perfekte” før bryllupet? Blir jeg ikke fin brud da eller? Jeg sitter nå med en stor angst over at jeg ikke blir en fin brud. På grunn av dette. Presset jeg føler på, nå når det bare er to måneder igjen, er så stort at jeg gråter hver dag. Når jeg er alene såklart. Jeg har ikke klart å røre på vekta mi i det hele tatt. Og det er ikke det at jeg ikke har prøvd. Jeg prøver og prøver. Og har gjort det i så mange år nå at jeg begynner å bli lei. Kan jeg ikke få lov til å være i den kroppen jeg er i uten at det må bli kommentert? Jeg blir helt matt. Og sliten. Jeg går tur. Jeg spiser sunt. Jeg sykler på treningssykkelen, når jeg klarer. Og allikevel så går jeg ikke ned i vekt. Hva mer kan jeg gjøre? Jeg sendte melding til Ola i dag “Eg klarte å gå rundt Børstad, besvimte bare ein gong”. Han svarte med en gang “Oj, må ikke pushe deg for hardt da”. Jo, jeg må det. Fordi det er to måneder igjen. To måneder til alle skal ta bilde av meg, selv om jeg hater å bli tatt bilde av. To måneder til hvordan jeg vil se ut på bildene er ute av min kontroll. To måneder til hashtaggen på instagram skal gi meg klump i magen fordi jeg ikke vet hva som dukker opp. Jeg får vondt inni meg av å tenke på det. Og demonen min slår meg i hodet hver dag. Jeg klarer ikke å få han til å holde kjeft. Jeg vil ikke mer. Orker ikke mer. Vil bare ligge under dyna og glemme at jeg eksisterer.


Jeg får også spørsmål om hvorfor jeg lager grimaser når jeg blir fotografert. Ser du ikke usikkerheten? Jeg liker ikke å stå foran kamera. Jeg kan stå på en scene og rope ut replikkene til Lady Macbeth uten problemer. Å gjøre det samme som bare meg selv er langt mer vanskelig. Jeg liker ikke meg selv. Det er grunnen. “Men du legger ut så fine “selfies” på instagram?” tenker dere sikkert. Ja, de er fine de. Men det er fordi jeg lurer dere. Jeg vinkler telefonen sånn at dere ikke skal se dobbelthaka. Jeg tar kun bilder av ansiktet fordi jeg vil ikke at dere skal se kroppen min. Instagram er ikke virkelighet. Det er filter, det er vinkling, det er ikke sannheten. Sannheten er at jeg sitter med fett hår og kanskje litt mat mellom tenna. Jeg går med store t-skjorter og gensere for å skjule magen min, som etter en fødsel har blitt styggere enn den noensinne har vært. Selvtilliten er langt under havet. Så langt at selv en dyktig dykker ikke kan få tak i den. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få frem et snev av selvtillit til bryllupet. Og til tider skulle jeg ønske at jeg ikke skulle gifte meg på grunn av det.

#dagens utblåsning.

@Personlig

EMDR

06.05.2016

Jeg har startet på en ny behandlingsmetode som heter EMDR, (Eye movement desensitization and reprocessing). Jeg har aldri hatt traumeterapi, og det var vel kanskje på tide å begynne med det etter 16 år inn og ut av samtaler med forskjellige psykologer og terapauter. Ikke visste jeg hva jeg gikk til når vi startet dette. Heller ikke at det skulle være så ubehagelig og vondt. Det jeg er mest overrasket over er at jeg kan se dette vil, på sikt, hjelpe meg mer enn noe annet jeg har prøvd før. Tenkte derfor jeg skulle dele litt informasjon om hva det er og hvordan det foregår. Kanskje det kan informere eller hjelpe noen der ute, som snubler innom og er i en lignende situasjon?

” EMDR brukes til å hjelpe med symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Målet med EMDR er å redusere de langvarige effektene av plagsomme minner ved å utvikle mer adaptive mestringsstrategier. Behandlingen benytter en åtte-fase tilnærming som inkluderer å ha pasienten fremkalle plagsomme bilder mens du mottar en av flere typer bilaterale sanseinntrykk, for eksempel fra side til side øyebevegelser. ” – Wikipedia.

Jeg skal prøve å forklare, så godt jeg kan, hvordan en økt foregår.

En økt er en dobbeltime. Det starter med at psykologen min gir meg samme informasjon hver gang; ubehagelig minner eller tanker kan dukke opp iløpet av økten, de er ikke farlige og jeg kan si stopp hvis det blir for tungt. Før vi begynte med EDMR gikk vi gjennom min historie for å finne hvor eller når mitt selvhat begynte. Vi startet med traume, som hos meg gjelder overgrep, og jobbet oss bakover i tid. Og ved å gjøre dette fant jeg ut at, hos meg, startet mitt lave selvbilde i 1-klasse på barneskolen. Disse øyeblikkene, som har hjulpet mitt dårlige selvbilde til å manifistere seg, kalles “targets”. Og det er disse øyeblikkene man jobber med i starten. Også jobber man seg oppover helt til man kommer til selve traume.

Jeg fikk tillatelse av psykologen min til å ta dette bilde. Dette er da lyset jeg følger fra side til side, samtidig som jeg holder noe i hver hånd, som vibrerer i takt med lyset.

Når jeg tenker på en ubehagelig hendelse, og hvordan den får meg til å føle, skal jeg følge hånden til psykologen, eller lyset, fra side til side. Etter en stund skal jeg beskrive hva som skjer i kroppen. Kjenner jeg noe ubehag, spenner meg, blir trist, sint eller rett og slett ingenting skal jeg fokusere på akkurat det og fortsette med øyebevegelsene. Psykologen stopper opp og spør om jeg kan beskrive ubehaget jeg føler fra en skala på 0-10, hvor 10 er det største ubehaget og 0 det minste. Vi jobber helt til skalaen er så og si nede på 0, da setter vi en positiv tanke som motsats til det jeg sier til meg selv, som for eksempel “jeg er bra nok” istedenfor “jeg er ikke god nok”. Etter en økt med det gjør vi en “body scan”, hvor jeg skal kjenne etter om det er noen deler av kroppen som jobber imot den positive tanken jeg prøver å legge til. Det er som regel lårene mine og nakken som jobber imot hos meg. Da fortsetter vi økten helt til jeg er så sliten og trøtt at jeg ikke kjenner noe som helst. Og slik foregår det altså.

Alle har forskjellige reaksjoner, noen har ingen.

Jeg har kun jobbet med to episoder til nå. Og jeg må si jeg er helt sjokkert over hvor mye reaksjoner jeg har fått etterpå. Jeg er helt ødelagt. Gråter hele tiden over de mest trivielle ting. Og orker ikke å gjøre noe som helst. Konstant trist som fører til mer spenning i kroppen, og med fibromyalgi i tillegg fører dette til ubeskrivelige smerter. Jeg har en lav terskel på tålmodighet og lunta mi er kortere enn lillefingern. Jeg har aldri vært gjennom en tøffere behandling enn dette, og det tror jeg er en indikasjon på at det hjelper. Jeg har trua. En dag blir jeg psykisk frisk.

Mer om EMDR kan du finne her og her.

@Personlig

Depresjon

19.10.2015

Jeg fikk spørsmål fra ei som heter Katrine om jeg kunne skrive litt om depresjon, hvordan man kan komme ut av det, håndtere det og hva jeg mener om å snakke med noen om det versus å holde det inne. Caroline spurte også om jeg kunne skrive litt om angst og hvordan man håndterer dette. Jeg skal prøve så godt jeg kan å svare  dere på akkurat dette. Og føler du at noe mangler eller at jeg har misforstått gi beskjed.

Depresjon er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede.

Jeg har slitt med depresjon i 18 år. Iløpet av disse årene har jeg fått diagnosene PTSD og tilbakevendene depressiv lidelse. Jeg kan kanskje skrive litt om de forskjellige diagnosen først.

PTSD
Posttraumatisk stresslidelse er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en hendelse som fører til psykiske traumer. Symptomer: gjenopplevelser av det opprinnelige traumet (eller traumene) gjennom «flashbacks» eller mareritt, unngåelse av stimuli knyttet til traumet, og økt spenningsnivå- for eksempel problemer med søvn, sinne, skvettenhet og hyperårvåkenhet. Årsakene er som regel fysisk eller psykiske traumer. Eksempler på dette: fysiske / psykiske overgrep, seksuelle overfall, ulykker, narkotikaavhengighet, sykdommer, medisinske komplikasjoner, krig eller katastrofer.

Tilbakevendende depressiv lidelse
Depressiv lidelse påvirker i betydelig grad relasjonene til familie og venner, går ut over arbeid eller skolegang, søvn og appetitt og helsen generelt. Innvirkningen på evnen til å fungere og på trivsel er like stor som ved kroniske, somatiske tilstander som diabetes. En person som opplever en depressiv episode, har vanligvis et svært lavt stemningsleie (humør) som virker inn på alle aspekter ved livet. En manglende evne til å glede seg over aktiviteter som tidligere har vært lystbetonte, er ofte til stede. Mennesker rammet av depresjon kan være opptatt av å gruble over tanker og følelser der innholdet er verdiløshet, skyld eller anger som er ute av proporsjoner, hjelpeløshet, håpløshet og selvforakt. Andre symptomer: nedsatt konsentrasjonsevne og hukommelse, søvnløshet, tilbaketrekning fra sosiale situasjoner og aktiviteter, redusert seksuell lyst og tanker om døden eller selvmord. Depresjon oppstår når en sårbarhet som er til stede på forhånd aktiveres som følge av belastende livshendelser. Denne sårbarheten kan være genetisk, og innebære et samspill mellom arv og miljø, eller foreligge som såkalte «skjemaer», syn på verden og seg selv som vedkommende har lært i barndommen. Continue Reading

@Personlig

Fibromyalgi

14.10.2015

For ikke så lenge siden fikk jeg diagnosen Fibromyalgi, som er en kronisk muskelsmertesykdom. Årsaken for denne sykdommen er ukjent, men forskning viser at det kan ha sammenheng med traumer og Posttraumatiske lidelser. Jeg lider av begge. Jeg vet ikke om det er så mye om det der ute i bloggosfæren derfor tenkte jeg at jeg skulle lage et innlegg om det. Skrive litt om hva det er, symptomer og hvordan det er å leve med det. Kanskje du kjenner deg igjen, kanskje du har det uten å vite om det?

(min tolkning av fibro i en tegning jeg lagde for litt siden)

Hva er Fibromyalgi?
Fibromyalgi er kjennetegnet ved kroniske muskelsmerter med varighet i minst 3 måneder. Tilstanden blir ofte mer plagsom med tiden, og mange av pasientene kan fortelle om plager allerede fra tidlig ungdom. De fleste som får diagnosen merker en stadig forverring av tilstanden, og opplever at det er blitt tungt å leve med smertene. Manglende forståelse av syndromets årsak gjør det vanskelig å finne en entydig og god behandling.  Det er klart flest kvinner som får diagnosen. Tilstanden finnes hos ca. 3% i befolkningen. Norge er blant de land som har høyest forekomst av fibromyalgi.

Continue Reading