Browsing Category

Personlig

@Personlig

Spørsmålsrunde del III

30.04.2017


1. Hva er dine 3 favorittbloggere, og hvorfor liker du dem?

Lamb loves Fox er min all time fave. Hennes portretter av barna sine er rene kunstverk. Og jeg blir alltid så inspirert når jeg stikker innom bloggen hennes.

Wild and Free. En fotograf jeg kom over for ikke så lenge siden, husker ikke hvordan. Men jeg falt pladask for bildene hennes. Hverdagsinnleggene hennes, og måten hun formidler det på. Elsker det.

Carolines Verden. Jeg elsker henne. Hennes vesen, hennes hverdagsbilder, hennes lister og hennes personlige innlegg. Hun er rå.

Jeg har så mange flere favoritter at jeg tror jeg må lage et helt blogginnlegg om dette en dag.

2. Hvordan starter du opp når du skal tegne, lager du skisse og så tegner, eller starter du rett på?
Jeg starter først med en idé. Ta reven og soppen for eksempel. Jeg ville tegne en sopp og en rev. Søkte litt rundt etter tegninger av rev på nett og så starter jeg selve tegningen. Jeg begynner med blyant, og tegner gjerne om og om igjen før jeg blir fornøyd. Til slutt går jeg over med penn og vannmaling, hvis jeg vil ha farge på den.

3. Har du noen tips til hvordan bli flink til å tegne?
Øvelse gjør mester? Jeg vet ikke. Jeg er jo ikke en ekspert, er selv amatør og har mye å lære meg. Jeg søker ofte på nett, jeg tegner etter det jeg ser for å lære meg selv teknikker. Mitt råd er å tegne mye.

4. Hvordan er det å være med i SnapKollektivet, er det slitsomt/kjedelig i blant?
Det er slitsomt avogtil ja, jeg kjenner det på kroppen spesielt når jeg har vært veldig åpen. Følgerene våre gjør hele opplevelsen til en real fest. Så du får avogtil en “dagen derpå” følelse etterpå. Digger det. Kjedelig? Njai. Det er spørs på temaet og responsen jeg får/ikke får kanskje?

5. Hva er favorittmaten din?
Enchiladas. Fordi det spiser jeg så sjeldent.

6. Hvordan dirigerer du modellene dine når du skal ta bilder av dem?
Jeg sier bare hvordan de skal stå og hva de skal gjøre med eventuelt hode, uttrykk og armer. Mer enn det gjør jeg ikke. Hvis jeg kjenner personen fra før av lar jeg bare den personen stå og bli bekvem foran kameraet først og da går det fort helt av seg selv etterpå.

7. Hva er det øverste på ønskelisten akkurat nå?
Tons of Rock billetter. Jeg har så lyst til å dra på den festivalen at jeg blir helt knust. Fordi jeg har ikke råd. Jeg ble tilogmed med på en konkurranse på instagram, noe jeg aldri gjør, for å være med i trekningen av billetter til festivalen. Jeg vant ikke. Selvfølgelig. I never win :(

8. Når du har inspirasjon til å tegne, hvor henter du den fra?
Det O så store Internett.

9. Har du noen guilty pleasures? Isåfall hva?

Jeg har mange, hehe. Twenty One Pilots, Fallout Boy og den ene sangen til The Rasmus (In the Shadows). Ja, også Days of Our Lives. Haha.

10. Hva liker du best å tegne/fotografere?

Det jeg liker best å tegne akkurat nå er blomster. Å fotografere? Portretter og avkommet.

11. Hadde du vunnet 1 000 000 i lotto, hva ville du gjort?
Først ville jeg betalt studielånet mitt. Det vokser og vokser og jeg har ingen mulighet til å begynne å betale ned på det. Etter det ville jeg ha skaffa oss TONS OF ROCK billetter. Og er det noe til overs etterpå hadde jeg skaffa oss et hus.

12. Hvis du kunne vært en kjendis i en hel dag, hvem ville det vært?
Dr. Phil eller Julia Roberts.

@Personlig

Svar på spørsmålsrunden del II

26.04.2017

1. Hvis du MÅTTE melde deg på et realityprogram, hvilket skulle det vært?
Oj. Jeg mot meg kanskje, hvis det er et realityprogram da. Eller Farmen.

2. Er du på Instagram?
Ja, jeg har en privat profil: frumyleg.

3. Hva heter den fonten du har i toppen/på banneret ditt?
Den heter Brown Fox. Fant den her.

4. Hvor finner du inspirasjon?
Den største inspirasjonskilden min er faktisk musikk. Ingenting kan røre meg så mye som det. Og kreativiteten min blomstrer virkelig når jeg hører på det. De artistene som gir meg mest akkurat nå er Aron Wright og Sleeping At Last. Hør deres og andre fine sanger her.

5. Har du en favorittfotograf?
Ja. Jeg har mange. Don McCullin, Cindy Sherman, Josef Koudelka +++ Min aller aller største favoritt er Dag Alveng.

6. Hva slags program redigerer du foto i?
Photoshop CS6 på data, vsco og instagram sine filter på mobil.

7. Kan du komme til Oslo snart så vi kan drikke kaffe, og jeg kan beundre håret ditt in real life?
Hahahaha, søt du er Stine. Selvfølgelig kan jeg det. Det hadde vært koselig.

8. Noen spill som kommer ut dette året du ønsker deg?
Kunne tenkt meg å prøve NieR Automata. Likte veldig godt det første spillet, NieR. Tror ikke det kom ut i år da. Er ikke helt klar over hvilke spill som kommer ut i år faktisk. Er mest i Dragon Age modus, venter og håper på et nytt spill i den serien.

9. Urge eller Villa?
Villa. Selv om bare lukten av den minner meg om hjembrent.

10. Hvis du hadde blitt født som gutt, hva ville navnet ditt ha vært?
Hvis jeg kunne valgt navn selv? Loke.

11. Sjokoladeplater eller smågodt?
Sjokoladeplater.

12. Hva er din favorittchips?
Tortillachips med Holidaydip. NAM. Dette må jeg kjøpe inn til helgen.

@Personlig

Svar på spørsmålsrunden del I

24.04.2017


1. Du fortalte for en stund siden at du mistet retten til psykolog, hvordan går det på den fronten?

Jeg mistet ikke retten til psykolog, behandlingen ble avsluttet fordi jeg hadde vært der lenge og nådd maksgrensa på DPS. Hvordan det går på den fronten? Vel, ikke så bra.

2. Hvordan har det vært for deg å være så åpen om det som er vanskelig?
Det har vært tøft. Mange ganger jeg har slettet innlegg rett etterpå fordi jeg ikke har vært sikker på om det var greit å dele noe så privat. Jeg blogger jo mest for min egen del og ikke andre, noe som jeg personlig mener gjør det lettere å være åpen om ting.

Også hjalp det nok på at jeg brukte mine egne erfaringer fra det å være innlagt, som eksamensprosjekt på Oslo Fotokunstskole. Det hjalp meg ut av komfortsonen, og gjør det lettere for meg å være åpen om ting som er vanskelig.

3. Hvordan har du det akkurat nå?
Jeg har det ikke bra for tiden. Mer enn det vil jeg ikke utdype akkurat nå.

4. Har du noen planer for hva du ønsker å gjøre, kreativt, fremover?
Nei, skulle ønske jeg hadde det. Har hverken overskudd eller energi til det for tiden.

Continue Reading

@Personlig

Du

05.04.2017


Påsken er rett rundt hjørnet. Gleden av lysere tider, av fugler som kvitrer, av blomster og varmere tider i vente er ubeskrivelig. Gjennom dine øyne, gjennom din beundring, våkner jeg til live. Jeg ser alt på ny. For hver dag som går, hver måned, hvert år. Jeg elsker å være med på din reise. Jeg elsker deg. Alltid.


Du er i “hva er det?” fasen og snakker hele tiden. Om alt mulig. Og viljen din er stor. Er det noe du ikke vil, gjør du deg tydelig forstått. Det er vanskelig å ikke miste besinnelsen avogtil. Mens andre ganger har jeg vanskeligheter med å holde latteren tilbake.


Dette bilde tok du av meg. Du tok mange. Jeg liker å se hvor ivrig du blir for ting du virkelig liker å gjøre. Du er litt forsiktig, samtidig er du uredd. Og tålmodigheten din aner jeg ikke hvor kommer fra. Ikke fra meg hvertfall, og heller ikke fra din far.  Du er fantastisk. Det er en klisjé, og jeg har sagt det altfor mange ganger, du er alt for meg.

@Personlig

Sannheten er

14.03.2017

Jeg gråter hver kveld.

Jeg har ikke dusjet på en uke. Jeg orker ikke. Bare noe så hverdagslig som det gir meg mye smerter. Dette er litt flaut å innrømme: jeg tror jeg må vurdere å kjøpe en krakk jeg kan ha i dusjen. Kanskje det ikke gjør like vondt da? Jeg sliter nemlig med å holde armene over hodet. Og det må man jo når man skal vaske håret. Jeg føler meg 80 år gammel. Jeg er 35. Flaut.

Jeg vil så mye. Jeg klarer så lite.

@Personlig

Your pain cannot be that bad

03.03.2017

Av og til skulle jeg ønske jeg hadde brekt en arm eller en fot. Da hadde det vært mye enklere for andre å se at jeg har det vondt. Jeg sier ofte “nå har jeg det vondt”. Responsen jeg får er ofte veldig .. hvilket ord skal jeg bruke? Tafatt? Jeg vet ikke. Det blir ikke tatt på alvor føles det som. Fordi det synes ikke. Jeg føler at det bagatelliseres, at smertene er noe jeg innbiller meg. Eller kanskje det bare er fordi de ikke kan sette seg inn i min situasjon, og da blir det vanskelig for de å svare noe som helst?

Jeg tror ikke noen andre enn min mann vet hvor vondt jeg egentlig har det. Det er han som ser meg mest. Han ser at jeg gråter så og si hver kveld. Han ser hvor mye jeg presser meg for å gjøre det som forventes av meg. Og han ser skuffelsen når jeg ikke klarer å gjøre det jeg vil gjøre. Han ser meg på godt og vondt. Hver dag. Og jeg tror ikke noen andre enn han forstår hvordan det er å være meg akkurat nå. Det gjør litt vondt. Fordi mine smerter er reelle. Og de er ubeskrivelig vonde. Og jeg skulle så gjerne følt at flere forsto.

Her er tips til hva du ikke bør si til en med fibromyalgi.

Jeg vet/hørt om noen som har (fill in the blank) og det funka for dem.” Fibromyalgi er en individuell sykdom. Den rammer hver person forskjellig.

Du føler deg sikkert bedre hvis du begynner å trene.” Som jeg sa fibromyalgi rammer individuelt. Og hva som hjelper eller ikke hjelper er også individuelt. Trening funker for noen, for andre gjør det fibroen verre. Jeg ble det av trening, og gjør derfor kun øvelser som min fysioterepeut gir meg.

Du kan ikke jobbe? Så deilig.” Jeg har ikke valgt å gå rundt hjemme i min stue. Jeg vil ha en jobb. Jeg vil være som andre. Jeg vil bidra til samfunnet. Jeg klarer det ikke. Og det er en stor forskjell fra å ikke vil jobbe. Jeg valgte ikke fibromyalgi. Hvem velger smerte? Det lurer jeg på.

Her er tips til hva du kan si til en med fibromyalgi.

Det er helt greit om du ikke klarer… å gå ut ikveld, møte meg på kafé o.l.” I tillegg til smerter og andre fysiske ubehag, får vi dårlig samvittighet fordi vi ikke klarer å leve det livet vi en gang gjorde – spesielt når det kommer til vårt sosiale liv. Jeg klarer ikke alltid de samme tingene jeg klarte før.

Jeg er her hvis du trenger å snakke.” Noen ganger hjelper det bare å vite at noen er villig til å høre på oss. Vi trenger å sette ord på smertene, selv om andre ikke helt forstår hvordan det er.

 

@Personlig

Åpenhet hjelper

01.02.2017

Dette er et motsvar til det Ingvild Hegge Eriksen nylig skrev i Dagsavisen.  

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Kanskje jeg skal starte med hvorfor jeg er åpen om det å slite psykisk? Det var rett og slett et råd fra min mor. Jeg har slitt psykisk i 19 år. Jeg var ikke åpen om det i sosiale medier før jeg var over 25. Og det var mest på grunn av det mamma sa til meg en dag jeg hylgrein til henne i telefonen. Hun sa; du som er så glad i å skrive, tenk hvor mange du kan hjelpe med dine ord og erfaringer. Jeg husker jeg synes det var skummelt. Det er det fremdeles.

Fordi det er folk der ute, som synes at det å snakke om psykisk helse er å syte. At vi er selvsentrerte og ikke kan se at andre har det mye verre enn oss selv. Til dere som mener dette sier jeg; selvfølgelig gjør vi det. Vi har innsikt nok til å se at andre har det mye verre enn oss. Barn og voksne er på flukt fra krig. Barn og voksne lider av sult. Hjemløse, fattige, narkomane ja the list goes on. Dette betyr ikke at vår psykiske smerte ikke er vond. Fordi det er den. Den er ubeskrivelig vond. Og det er tydelig at dere ikke skjønner hvor vond den egentlig er.

“Legg fra dere mobilen og gå en tur i skogen!” Altså. Det er ikke like lett å gjøre det når du får panikkanfall bare ved å åpne ytterdøra di. Det er ikke like lett når depresjonen tar ordentlig tak rundt deg, og du blir så lammet av den følelsen at du ikke kommer deg opp av senga. Dette er klare tegn på at man trenger hjelp. Og da hjelper det ikke å lese om hva folk mener og synes om hvordan vi har det. Dere aner ikke hvor mye som skal til for å få oss til å søke etter hjelp. Og det er ikke alle som får motet til seg å gjøre det en gang. Mange tar livet av seg fordi de ikke orker kampen. Og det at dere da trivialiserer det med å si “gå tur i skogen, så går det over” er så provoserende at jeg blir kvalm. Dere tråkkår på de som allerede ligger nede. Og det sier mye mer om dere enn oss som sliter psykisk.

“Foreldrene våre hadde ikke noe behov for å legge ut om sine psykiske problemer.” Hva vet du om det? Har du pratet med noen fra den generasjonen? Min personlige erfaring med den generasjonen er at slike ting skulle man ikke snakke om. Jeg tror at hvis det var åpenhet om psykisk helse da, på lik linje som det er nå, ville flere hatt det mye bedre den dag i dag. Meg inkludert. Og det hadde heller ikke vært så tabubelagt.

Det er en grunn til at dette prates om. Til at det bør prates om. Og hvis dere ikke tåler å se, lese eller høre om psykisk helse, ikke oppsøk det da vel. Ikke klikk dere inn på artiklene om det. Ikke følg den snapchat kanalen. Ikke les den bloggen eller se den serien. Ikke kjøp boka til Sophie Elise. Hold dere unna. For vet dere, det er SÅ mange flere av de som faktisk setter pris på vår åpenhet enn dere som synes vi klager og syter. Og det er et tegn på at det hjelper. Åpenhet hjelper. Uavhengig av hva dere andre mener og synes om oss, som sliter psykisk.


Jeg har skrevet om dette å bli sett på som sytete en gang før. Det innlegget kan dere lese her.