SnapKollektivet – Milla

Hej hej bloggen. Håper du leste det med en lys teit stemme. Haha.

Jeg har laget en musikkliste på spotify, over musikk jeg har brukt / kommer til å bruke når jeg er på SnapKollektivet. Følg den hvis du liker lett blanding av feel good, rap og metal. Den heter SnapKollektivet – Milla.

P.S. Det blir ikke tegnefredag i dag. Jeg ble misfornøyd med hele tegninga og sletta derfor innlegget jeg laget tidligere. Next week, I promise. Her har dere noen frost-bilder istedenfor.

GOD HELG.

Noe sier stopp

52-prosjektet er over. Prosjektet hvor jeg deler bilder av Ask og bildene han selv fotograferer. Det har dere sikkert lagt merke til. Ikke fordi Ask ikke vil fotografere, fordi det vil han veldig gjerne, og så ofte han kan. Grunnen er rett og slett at jeg har vanskeligheter med å publisere bilder av han her inne. Privat konto på instagram eller facebook er en ting. Offentlig på en blogg er noe annet. Jeg klarer det ikke. Har prøvd å publisere gang på gang de siste månedene. Noe sier stopp for meg. Og da må jeg nesten høre etter. Jeg vil såklart legge ut bilder av han her inne av og til. Jeg vil gjøre det litt mer anonymt, for Ask sin del.

Svar på spørsmålsrunden

Først vil jeg bare takke dere alle som stilte meg spørsmål, og som svarte på noen av mine. Det var gøy å lese om dere og hvorfor dere besøker mitt bloggunivers. Da er det vel på tide å svare på disse spørsmålene da kanskje?
Let’s go!

PERSONLIG

Er det vanskelig å være ærlig i en live-setting som Snapkollektivet?
JA. Det er veldig vanskelig. Jeg bruker gjerne noen dager i forveien på å grue meg til min dag. Noe som er helt unødvendig, hehe, jeg gjør det likevel. Tror det er mye fordi jeg sliter med angst fra før av. Det som gjør alt verdt det er tilbakemeldingene jeg får fra dere, som følger, om min åpenhet. Det gir meg så mye at jeg klarer ikke å beskrive det med ord. Jeg blir rørt og føler at jeg bidrar på en måte. Noe, som for meg, gir meg veldig mye positivt i en hverdag hvor jeg føler at jeg ikke bidrar i det hele tatt, nettopp fordi jeg ikke jobber og er syk.

Hva vil du si er noe av det fineste med å være gift, og det å være mamma?
Det fineste med å være gift er at jeg vet at jeg skal være med han til den dagen jeg ikke kan være her lenger. Han er min. Ingen andre sin. Og han elsker meg for den jeg er, hele meg, alt med meg. Alltid. Det fineste med å være mor? Oj. Det er så mye. Han er summen av vår kjærlighet. Å se verden gjennom hans øyne. Ved å gjøre det oppdager jeg sider ved meg selv, som jeg hadde glemt. Det å se hans utvikling, hans undring og beundring. Jeg elsker det.

Vil du dele noen av de fineste og styggeste ordene du vet med oss? (Jeg synes sånt ER så gøy!)
Det styggeste ordet jeg vet om er sæd. Haha. Det fineste er kjarleik.

Hvilken person ønsker du å være? Om du kunne blåse bort alle psykiske problemer osv.
Jeg vil være en person som folk kan se opp til. Som gjør en forskjell og som samtidig er litt A4. Med åtte til fire jobb, hus, hage og white picked fence.

Hva føler du at du har fått mest ut av å være med på SnapKollektivet?
Det jeg har fått mest ut av er å vise andre, som sliter, at de ikke er alene. Selv har jeg alltid følt meg alene, som psykisk syk. Og det tror jeg mange andre gjør også. Derfor er det så viktig at vanlige mennesker også snakker ut om hvordan det er. Ikke bare kjente mennesker.

Hva ønsker du å oppnå de neste 5 årene?
Oj. Det jeg vil oppnå mest her i verden akkurat nå er å akseptere min situasjon. Jeg tror aksept er viktig når du har en kronisk sykdom. I tillegg vil jeg at Snapkollektivet skal bli større enn DDE. Haha. En intern joke mellom jentene i Snapkollektivet.

Hva skulle du ønske folk forsto mer av?
At det går an å være glad, le hjertelig og være sosial selv om du er syk. “Du hadde det jo så gøy på den konserten, hvorfor har du det så fælt nå?” Jeg takler ikke sånne kommentarer. Det viser bare hvor lite forståelse som ligger bak hvordan det er å ha usynlige sykdommer. Man går ikke rundt og surmuler hele tiden. Man finner lysglimt i hverdagen, og det er sånne lysglimt vi lever på.

Hva vil du si er dine beste kvaliteter?
At jeg er åpen og omtenksom kanskje? Og kreativ.

Hva liker du best å gjøre med familien?
LE. Jeg elsker å le. Latter forlenger livet sier de. Og jeg kommer fra en familie, som alltid har ledd mye og veldig høyt.

Har du noen ord og uttrykk som er spesielt for din dialekt?
Heilt på tryne det der jo! Det der er veldig dumt.
Må du slutta å jabba! Ikke snakk så mye.
Eg får kredlå av det der! Jeg blir kvalm av det der.
Det va løye! Det var morsomt.
Jeg kunne sikkert ha lista opp mye mer, dette var det jeg kom på i farten. Kan jo dele med dere mitt favorittord også: KOFFÅR? Hvorfor.

Hva er din favoritt ting å gjøre?
Redigere bilder i photoshop. Og leke med Ask. LOVE IT.

Hva inspirerer deg mest i hverdagen?
Musikk. Ingen over, ingen ved siden av. Hehe.

Hvis du skal gå helt utenfor den musikken du vanligvis hører på, hva foretrekker du da? Noen guilty pleasures?
Hvis jeg skal høre på noe utenfor det jeg vanligvis hører på er det rap. Elsker Wu-Tang og Cypress Hill. Guilty Pleasures har jeg mange av. The Weeknd med Starboy hører jeg på repeat for tiden, haha.

Beste konsertminnet?
Oj. Det må være da jeg fikk se KoRn for første gang. 1 juli på Roskilde way back when. Jeg gledet meg så mye. Og siden det var på bursdagen min i tillegg var det ekstra spesielt. Vi sto lenge i kø for å få bra plass. Jeg måtte på do men tenkte ikke så mye over det før jeg sto og trippa over at de snart kom ut på scenen. Jeg husker jeg sa til Søss at hvis Jonathan Davis kommer ut med sekkepipa nå så tisser jeg i buksa. Rett etterpå hørte jeg DU DU DU DU, jeg hylte og hoppa som en ordentlig fan-girl og tissa i buksa. Haha.

FOTO

Hva tenker du om å stille opp på sånne bilder som det her?
Ja Elena, JA. Stiller gjerne opp på det.

Hva er det aller beste med å fotografere? Er det noe nytt/annet innen fotografi du har lyst å prøve ut?
Å få utløp for min kreativitet. Å berøre eller få folk til å like det jeg gjør, selv om jeg ikke er et stort navn innen fotografi. Mestringsfølelsen og redigeringsprosessen. Det er alltid en del av foto jeg vil utforske mer av. Jeg har akkurat begynt å utforske portretter og vil fortsette med det. Naturfotografi er noe jeg vil prøve meg på, og fotografere dyr. Elsker bildene til Roger Brendhagen. Et ønske er at jeg en dag får muligheten til å dra på et av hans workshops.

Hvorfor bestemte du deg for å bli fotograf?
Jeg sa vel ikke til meg selv DÉT vil jeg bli. Det var vel mer hm, kanskje jeg skal prøve meg på dette fordi jeg elsker å ta bilder? Egentlig har jeg hele tiden sagt at jeg skulle bli skuespiller, og den drømmen sitter litt igjen enda, for å være helt ærlig.

Hva er dine beste tips til oss hobbyfotografer? / Et fototips til en noob?
Ikke bruk blitz. Hehe. Naturlig FTW. Tenk komposisjon, ikke bare trykk og shoot. Prøv deg frem med lukkertid og blenderåpning, unngå autofokus. Jeg sier ikke at det er noe galt i å bruke auto, jeg sier bare at du kan få bedre resultater hvis du orker å sette deg mer inn i det. Tenk på tidspunkt for å få best lys. For eksempel; de jeg tok sist, av Ronja, var i 12-tiden. Skal du ta portrett? Tenk bakgrunn objekt og lys. Hva vil du fremheve/hva vil du skjule? Er det bybilder du vil ta; tenk linjer, arkitektur og perspektiv. Og til slutt søk på internett. Internett er full av tips og inspirasjon.

Har du noen tips til nybegynnerkamera?
Jeg anbefaler dere å dra på en kamerabutikk og spør de som jobber der. Da får du en anbefaling basert på hvilke type foto du vil ta. Jeg personlig er fan av Nikon. Og har kun hatt det bortsett fra et veldig bra Sony Cybershot kamera jeg hadde på 2000-tallet.

Godt redigeringsprogram til windows?
PHOTOSHOP såklart. Hvis du vil ha noe gratis kan du prøve Gimp. Personlig synes jeg det ikke finnes noe bra gratis alternativer. Derfor har jeg Photoshop.

ANNET

Hva tenker du om bloggens fremtid, hva ønsker du å bruke den til?
Min blogg eller blogg generelt? Hvis du mener min så tenker jeg at den kommer til å eksistere så lenge jeg orker å holde på. Og jeg vil fortsette med det jeg gjør nå. Kanskje mer interiør og klær til barn, og litt mer om det å være mor. Jeg vet ikke. Hva vil dere jeg skal bruke den til?

Liker du å reise i Norge?
JA.

Hvor er dine favorittsteder i Norge?
Haugesund og Sandnessjøen.

Hvis du kunne reist hvor du vil, både i vår verden og fiction, hvor ville du reist?
I vår verden: Polen, Praha og Skotland. Fiction: CYBERTRON of course. The Shire og Lothlórien i Lord of The Rings. Elvenhan og Ferelden i Dragon Age. Alderaan i Star Wars.

Liker du katter?
JA, jeg elsker katter. Oppvokst med katter.

Hva er ditt beste tips til folk som vurderer å skaffe seg hund?
En hund krever mer enn du tror. Før du skaffer deg en bør du være helt sikker på at du har tid, motivasjon og penger til det. Dette gjelder egentlig uansett hvilket dyr du skal ha. I tillegg bør du unngå hunderaser som er avlet opp med mange problemer for eksempel mops, engelsk/fransk bulldog, som sliter veldig mye med pustebesvær. Se godt etter hvilken hunderase som passer din livsstil og ditt aktivitetsnivå. Canis er en veldig bra side som hjelper deg med dette og de har en rasetest som du kan ta her. Har du erfaringer med hund fra før synes jeg du bør vurdere omplasseringshund. Det er altfor mange hunder som trenger et nytt hjem. Og bor du i nærheten av et omplasseringssenter, kan du dra dit og gå tur med hundene der hvis du ser at du ikke har tid til å ha en selv. Dette setter hundene og de som jobber der stor pris på. En tidligere kollega av Ola gjorde dette.

Hvis du skulle valgt tre ting i smågodtposen, hva ville det vært?
Sjokolade, sjokolade, SJOKOLADE.

Fjellet eller havet?
Both.

Hvordan tror du verden ser ut om 10 år?
For å være helt ærlig så tror jeg verden går under, med tanke på alt som skjer for tiden. Jeg håper jo på det motsatte såklart.

Hvordan ville drømmedagen din sett ut?
Smertefri.

Hva er din skjønnlitterære favorittbok?
Trilogien til Paul Hoffman; The Left Hand Of God, The Last Four Things, The Beating Of His Wings.

Hvis du måtte spist én matrett hver dag resten av livet, hva ville det vært?
Brødskive med kaviar, egg og majones. Er så lei av middagsmat for tiden.

Hvem er Norges beste tatovør?
Jeg kan ikke nevne noen andre enn de jeg selv har vært hos. Mine favoritter er såklart Dagfinn på Karma Tattoo i Haugesund, og Trine Grimm på Lucky 7 Tattoos i Oslo.

Hvor kjøper du dine klær?
For det meste på H&M, fordi jeg har ikke råd til å handle andre steder. Avogtil klinker jeg til med å dra på Gina Tricot.

Hvem ville du invitert på middag? (Kjent, ukjent, levende eller død).
Mamma selvfølgelig, Nergal fra Behemoth og William Shakespeare.

Til FrP

Jeg blir oppriktig lei meg når jeg leser deres syn på oss, som får støtte fra Nav eller sosialhjelp. Dere drar alle over én kam. Vi er latsabber som ligger i sofaen, dytter i oss mat og koser oss foran tv’n. Jeg føler meg tråkket på. Jeg tar meg nær av det, og følelsen av å være mindre verdt blir større og større. Jeg skal si dere en ting, jeg vil ikke sitte i sofaen. Jeg vil ikke gå her hjemme dag ut og dag inn uten å gjøre noe. Jeg har derimot ikke noe valg. Jeg er syk. Og det er ikke en sykdom jeg har valgt å ha. Det er en sykdom jeg har fått, som jeg må jobbe med å akseptere hver dag.

Jeg velger ikke å gå i minus hver måned fremfor å ha en jobb hvor jeg kan gå i pluss. Jeg har såvidt nok til å dekke husleie og andre regninger, og som mor til en 2 åring som trenger mat, klær, leker, det vi trenger til barnehagen o.l, er det alltid minus på slutten av måneden. Jeg blir kvalm over deres antagelser om hvordan vi, som går på Nav, har det. Jeg skal si dere en ting; jeg har det faen ikke bra. Jeg ligger ikke å sløver meg foran tv’n med en burger på magen. Jeg gråter hver dag. Av psykiske og fysiske smerter pga min sykdom. Jeg slår meg selv i hodet fordi jeg ikke har en jobb.

Jeg skammer meg. Fordi jeg ikke bidrar. Fordi jeg ikke klarer å gjøre det jeg har lyst til å gjøre. Fordi jeg ikke klarer å sove uten sovemedisin. Fordi jeg får panikk når smertene er som værst, som fører til at jeg besvimer. Og dette har jeg gjort foran fremmede på butikken, på senteret, i gata og altfor mange ganger i mitt eget hjem. Jeg velger ikke å gjøre dette fremfor å jobbe. Jeg VIL jobbe. Jeg vil ha en kropp som fungerer. Jeg vil jobbe på en arbeidsplass som gir meg glede og ambisjoner. Jeg vil møte nye mennesker som kan utfordre meg til å bli bedre i den jobben jeg gjør. Jeg vil kunne ta en jobbpils med kollegaer etter en hard dag på jobb. Jeg vil så mye. Min sykdom gjør at jeg dessverre ikke klarer dette. Og det er ikke min feil. Jeg ba ikke om denne sykdommen. Jeg fikk den og jeg må lære meg å leve med den. Det hjelper ikke å prøve å akseptere min egen situasjon når dere, politikere, setter oss som sliter i dårlig lys gang på gang.


personlig tegning

Angst

Det regner hver dag, på innsiden. Så mye at det renner over, på utsiden. Angsten river i hjertet, og i sjelen. Musklene spennes, og jeg glemmer å puste med magen. Smertene er ikke til å holde ut. Jeg holder ut allikevel. Jeg lever. Jeg overlever.

GIF: Emma Darvick hentet fra giphy.com ☩

Husk spørsmålsrunden min da dere, og tusen takk til dere som allerede har stilt meg noen spørsmål. Gleder meg masse til å svare på de. Kjarleik.