Raindrops

Føler du at regnet følger ditt eget humør avogtil? Det gjør jeg. Våknet opp trist, lei og litt sinna. Og når jeg da skulle gå tur med Leia begynte det å regne. Det var som om Himmelen sa “jeg gråter med deg”. Jeg elsker regnet. Ikke å være ute i det såklart. Jeg elsker regndråper som henger på trær. Som drypper fra blomster og bær. Og jeg elsker å fotografere dem. Og selvfølgelig lyden av regn som slår mot bakken og vinduet. Det er noe veldig avslappende med den lyden.

I dag skal jeg se etter tallballonger og litt kakeutstyr. Fordi på søndag fyller Ask hele 2 år. Jeg skjønner det ikke. Fødte ikke jeg han ifjor? Tiden flyr ifra meg.

Hva skal dere i helgen? Ingen planer? Stikk innom nettbutikken min da vel. Hehe. Hashtag skamløs promotering. Offda.

Nei betyr Nei

Jeg begynner å bli irritert. Eller har vel strengt tatt vært det helt siden det skjedde med meg. NEI betyr NEI folkens. Og selv om personen er beruset, og kanskje har flørta litt med deg tidligere på kvelden, betyr ikke dette at hun vil ha sex med deg. Og sier hun ja til å bli med på nachspiel, betyr ikke det at hun sier ja til sex. Det betyr som regel at hun har det så gøy at hun ikke vil at kvelden skal slutte. Og klarer hun ikke å stå oppreist eller gå uten å sjangle, eller snøvler når hun prater, vel, da bør alle og enhver som ser dette be henne dra hjem. “Men vi kysset tidligere på kvelden”. Javel, det var tidligere på kvelden. Det betyr ikke at hun vil ha sex med deg senere. Det betyr kanskje bare at hun hadde lyst på et kyss. Og kanskje ville få ditt telefonnummer og snakke med deg senere, en dag da dere begge er edru. Jeg forstår ikke hvorfor gutter og menn, i 2016, ikke forstår hva voldtekt er. Hvorfor er det sånn at jenter/kvinner OG menn går rundt og føler at det er deres feil og deres skyld at de ble voldtatt? Jeg fatter det ikke.

Nå skal det sies at selvfølgelig finnes noen som går ut for å treffe noen og kanskje for å ha sex med noen. Det betyr ikke at alle de andre som er ute på byen gjør det. Og selv om de da egentlig hadde lyst på sex, men ombestemmer seg og sier nei? Da betyr det nei. Så enkelt er det. En på twitter forklarte dette veldig bra, se her.

Selv har jeg blitt befølt og voldtatt. Sistnevnte har skjedd to ganger. Og det er ikke greit, at jeg, som nå er 35 år, fremdeles går og bærer på skyldfølelse og skam over dette. Skyld fordi jeg føler det var min feil. Skam fordi jeg føler meg ekkel. Fordi det var ikke min feil. Ikke i det hele tatt. Og at samfunnet enda ikke har fått til en strengere straff for de som begår voldtekt er uforståelig. Det er ofrene som straffes. De blir ikke trodd, de blir ikke hørt, og sitter derfor igjen med en følelse av å være mindre verdt. Dette er IKKE greit. Noe må gjøres. Jeg skal hvertfall gjøre mitt. Og med det mener jeg å oppdra min sønn til å respektere alle mennesker, alle kjønn, alle raser. Og at et NEI er et NEI.

Her er en veldig bra artikkel om en mor som nylig hadde en samtale med sin sønn om samme tema.

On another note, søkte etter “no means no” memes, for å finne et bilde jeg kunne bruke i dette innlegget, på google og jeg er i sjokk. Folk har altså laget masse “no means yes” og “no means try harder” og “no means anal”. Jeg blir kvalm. Og mister litt troen på menneskeheten. Skulle ønske jeg var et dyr.

*bildet er hentet fra nettsiden til The Canadian Federations of Students, som startet en “No means No” kampanje for 20 år siden. Les mer om det her.

Nettbutikk

Da har jeg fått meg en liten nettbutikk. Min flinke samboer har miksa og triksa og nå er den up & running. Jeg er i startfasen og har ikke helt funnet en bra måte å fotografere tegningene mine på, så ikke forvent dere super mega giga bra kvalitet på bildene. De er nemlig tatt med iphone. Hehe. Jeg lover å komme med bedre bilderesultater fremover. Må bare lære meg litt om printeren og scanneren min først. Foreløpig må dere nok bare godta å se på iphone-utgaver av tegningene mine.

Som sagt så er jeg i startfasen. Egentlig kaller jeg det prøveperioden. Link til butikken finner du i menylista 👈🏻 eller du kan trykke deg inn her.

” Witches “

23/52

Det er en ære å være mammaen din.

” Your children are not your children.
They are the sons and daughters of Life’s longing for itself.
They come through you but not from you,
And though they are with you yet they belong not to you.

You may give them your love but not your thoughts,
For they have their own thoughts.
You may house their bodies but not their souls,
For their souls dwell in the house of tomorrow,
which you cannot visit, not even in your dreams.
You may strive to be like them,
but seek not to make them like you.
For life goes not backward nor tarries with yesterday. “

– ‘On Children, The Prophet’ av Kahlil Gibran

1 – tatt av meg

2 – tatt av Ask

Tíu

Denne månedens 10 fine ting:

☩ Ask kan si glad i deg; “ga i dej” ♡
☩ møte presten som skal gifte oss

om 1 måned skal jeg se på denne utsikten iført brudekjole

☩ Øyafestivalen
denne videoen
☩ Carina & Luisas Podcast
☩ få comic av Dragon Age fra samboer i bygave
☩ le masse


☩ fotografere blomster
☩ se Dr.Phil igjen, hallo hverdag
denne plata, frysninger

Arbeid

Jeg får ikke vært med på denne ukens tema på SnapKollektivet, derfor skriver jeg heller et innlegg om det.


Jeg har ikke jobb. Jeg gjør “ingenting” hver dag. Eller jeg er mor da, og det er jo ikke “ingenting”. Utenom det er det ikke så mye jeg gjør for å bidra til samfunnet. Noe som kan slite ut hvem som helst. Og det sliter ut meg. Jeg går på veggene til tider. Av kjedsomhet. Av følelsen å ikke prestere eller bidra. Jeg vil så gjerne. Jeg vil jobbe. Jeg vil være som de andre. Jeg vil tjene penger. Jeg vil være suksessrik. Jeg vil føle meg selvstendig og at jeg får ting til. Mine fysiske plager hindrer meg i å gjøre det. Og jeg vet ærlig talt ikke om det vil bli bedre eller værre med årene. Håper selvfølgelig på det bedre.

Jeg går på Nav. Ja, jeg er en sånn en. En nav’er som folk kaller det. Jeg gjør det ikke fordi jeg vil, jeg gjør det fordi jeg må. Og heldigvis er jeg en av de heldige, som alltid, bank i bordet, har fått en saksbehandler som støtter meg og ikke minst tror på meg. Jeg har bare gode ord å si om Nav. Fordi uten dem ville ikke jeg hatt muligheten til å sitte å skrive på denne dataen, i min leilighet, med klær på kroppen og mat i magen. Sånn sett så er jeg utrolig heldig.

Jeg går i behandling. Kun for det psykiske foreløpig. Har stått, og står fremdeles, på venteliste i over 1 år nå på å komme til psykomotorisk fysioterapeut. Håper virkelig det kommer gjennom snart. Det å gå rundt og føle at en ikke har en fremtid innen arbeidslivet er ikke en følelse jeg unner noen. Det å føle seg mindre verdt eller at en ikke duger til noe er en av de værste følelsene jeg kjenner på daglig. Og det er, uheldigvis, mange av oss der ute. Og hvis du, som leser dette, føler på akkurat dette snakk med noen, dra på Nav, få en samtaletime og vær ærlig. Vær dønn ærlig. Ærlighet varer lengst. Det har jeg erfart. Og blir du ikke møtt med forståelse og støtte, bytt saksbehandler. Bytt gjerne en gang for mye.

Det var det jeg kom på i farta om denne ukens tema på SnapKollektivet. På onsdag, som egentlig er min dag, skal Linn være vikar for meg. Da fortsetter hun på tråden hun allerede har hatt om Arbeid. Og er det noe du lurer på spør på chat eller med en snap, så svarer den som har dagen så godt de kan. Ha en fin søndag alle.

Jeg har også skrevet et innlegg om det å bli sett på som “sytete” i forhold til det å vær åpen om sine psykiske eller fysiske plager. Les mer om det her.

*alle gifs er fra google eller tumblr

20, 21, 22/52

Jeg har helt glemt prosjektet til meg og Ask. Tiden går så fort. Derfor teller dette innlegget som 3 i 1.

Jeg ser på bilder av Ask, som liten, og klarer nesten ikke å huske hvordan det var. Jeg tok frem et bilde av han idag og viste det til han.  “Hvem er det?” spurte jeg.  “Ask” svarte han. Han prater hele tiden nå. Og det beste er at vi forstår hva han sier.

1 og 4 – tatt av meg

2 og 3 – tatt av Ask

SnapKollektivet

Forrige tirsdag var jeg i Oslo for å møte noen av jentene i SnapKollektivet. Endelig skulle jeg få møte de fantastiske jentene face to face. Og vet du? Det var som å se noen jeg hadde kjent i flere år. Pratinga gikk i ett fra jeg satte meg ned til jeg dro. Jeg lo så og si hele tiden. Jeg hadde det så morro at jeg glemte nesten helt ut at jeg hadde kameraet med meg. For en fin gjeng vi er. Gleder meg masse til neste gang, da får jeg møte resten av dem.

Har dere gjort noe fint i det siste?

Marie
Thea
Carina
Bartenderen på Perestrojka
Marie rocker rockering
FlørteCarina ^^,Herregud som vi lo. FOR en kveld.