Makro

Jeg elsker naturen. Og tar bilder av den så ofte jeg kan. Nå skal det sies at jeg tar veldig sjeldent med meg fullformat kameraet mitt, men mobilen har jeg alltid med meg. Jeg bruker makrofunksjonen så og si hele tiden.

Makrofotografi er et fotografi hvor objektivet har vært plassert svært nært motivet. Objektivet kalles makrolinse, makroobjektiv eller bare makro. Dette er et objektiv med en meget lav nærgrense. Det vil si at kameraet med makroobjektivet kan holdes svært nært motivet, og allikevel klare å fokusere. ” – Wikipedia

Noen av bildene jeg har tatt i det siste. Dere som følger meg på instagram har nok sett disse før.

Her på Hamar er det strålende vær, så fint at jeg gikk ut for å sole meg på terrassen. Smurte meg inn med masse solkrem og gikk ut med et smil om munnen. Men der lurte sola meg gitt. Det var jo kaldt, så kaldt at jeg frøs. Vinden bare “get your ass back inside!”

Jeg hører mye på rolig musikk for tiden. Jeg tror det er humøret mitt, som trenger å bli massert av rolige toner for å komme seg opp igjen. Her er de jeg har hørt mest på i det siste:

Erik Jonasson – Like A Funeral
James Vincent McMorrow – Wicked Game
Houses – A Quiet Darkness
David J. Roch – Skin & Bones

Har dere noen rolige sanger å anbefale?


Some of the macro pictures I’ve taken lately and 4 songs I listen a lot to. Do you have songs you recommend? My mood needs to be massaged by beautiful and sad tones.

Tanker på en tirsdag

Å leve med smerter er ubeskrivelig vanskelig. Jeg klarer ikke å akseptere det, og jobber derfor veldig imot det. Den siste uka har vært en av de værste jeg har opplevd. Jeg har så vondt at jeg griner hele tiden. Jeg klarer såvidt å gå, som gjør at jeg begynner å stresse over bryllupsdagen. Hvordan i all verden skal jeg kunne klare å komme meg gjennom den dagen når jeg såvidt kommer meg gjennom en vanlig hverdag? Jeg gruer meg så innmari mye til bryllupet. Jeg er så redd for at det ikke skal bli bra. For at jeg skal ha mye vondt og at gjestene skal mistrives eller kjede seg. Og det er så mye som skal gjøres. Planlegginga går ikke som planlagt. Jeg har ikke energi eller overskudd til å få noe som helst gjort, og jeg blir bare mer og mer frustrert over det hele. Og sint såklart. På meg selv, og smertene som hemmer meg. Skulle ønske jeg hadde noen venner som bodde på Hamar. Som jeg kunne lenet meg på, som kunne hjulpet meg. Jeg er så lei av å føle meg alene. Forhåpentligvis går alt helt fint. Jeg blir en fin brud, gjestene koser seg, og dagen blir så bra at jeg glemmer smertene. Jeg håper det. Virkelig.

Her kommer noen bilder av blomster. Fordi blomster er fine, og fordi jeg ikke har noen andre bilder å dele.


Living with Fibromyalgia is hard. Especially when the pain is so overwhelming that you can’t do anything. This week has been one of the worst for me. I can barely walk and I have to lay down most of the time. Which makes me nervous about the wedding. Cause how on earth will I make it through that day when I can hardly get through a regular day? The planning is not going so well. I don’t have the strength to do it on my own. I wish I had friends that could help me. I’m so tired of feeling alone. Anyway. I hope it all works out in the end. That I will be a beautiful bride, that our guests will have a good time and that I will forget the pain, because the day is so beautiful and full of love. I hope so. I really do.

10/52

Ask har fått egen vilje nå. Det ser jeg tydelig når vi har våre “shoots” til dette prosjektet. Han vil ikke bli tatt bilde av i det hele tatt. Hver gang jeg tar frem kameraet vil han ha det i fanget sitt med en gang. Jeg får ikke lov til å bruke det. Det er litt frustrerende men også sjarmerende. Han er blitt en liten luring. Jeg klarte allikevel å få noen fine portretter av ham. Så lenge jeg gjør det til en lek da går det som regel alltid greit.

INNELEK
Tegning med tusj, leke med huset til sauen Timmy og kose med bamser.

UTELEK
Tur med Leia og plukke blomster.

1, 2, 5, 6 og 8  – tatt av meg

3, 4 og 7 – tatt av Ask


Ash has his own will now, I see it more and more when we have our photoshoots for this project. He doesn’t want to be photographed, as soon as I pick up the camera he wants it for himself. I’m not allowed to touch it. It’s a bit frustrating but also very charming. I still get some portraits though. Cause as long as I make it a game he wants to play.

Tíu

☩ høre Ask repetere alt vi sier.
☩ se So You Think You Can Dance, og oppdage fine sanger.
☩ helgetur til Haugesund, se Søss sin nye leilighet og familietid.

hos Søss

☩ være med Ask i barnehagen når det er stengt


☩ se Maren igjen (ei jeg gikk på Oslo Fotokunstskole med).

lunsj med Maren

☩ vite at Søss kommer på besøk om to uker.
☩ se Maria igjen.

hos Maria

☩ at Andreas sitt I Was A Dinosaur prosjekt er ukas Urørt.
denne artikkelen, om hver fotografs tanke rundt spørsmålet “kan jeg få de uredigerte filene også?”.
☩ Eurovision. Har ikke sett det siden mamma døde under finalen i 2012. Det gjør ikke så vondt å se det lenger, og det er like underholdende og kleint som før. Vi lo og, som alltid, likte vi ingen av sangene.


This months 10 beautiful things: listening to Ash repeating everything we say, watching So You Think You Can Dance and discover new music, weekend trip to Haugesund, 17th of may and wearing my bunad for the first time in years, meeting Maren again (a girl I went to Oslo Photo Art School), knowing that in two weeks my sister will come for a visit, meeting Maria again, I Was A Dinosaur is this weeks urort, this article, watching Eurovision again (haven’t watched it since my mother passed during the finals in 2012) and discovering that it doesn’t hurt that much to see it anymore. We laughed and, as always, we didn’t like any of the songs.

9/52

Det er 17 mai. Ask fikk ha på seg bunad, vi dansa til musikken fra korpset, spiste is, pølser, kjøpte helium ballonger og lekte mye i hagen til besteforeldrene hans. En perfekt dag. Hvordan var din 17 mai?

Gratulerer med dagen Norge!

1, 5, 7 og 9  – tatt av meg

3, og 4 – tatt av Ola

2, 6 og 8 – tatt av Ask


It’s 17th of may, Norways constitution day. Ash got to wear a bunad, we danced to the music, we ate ice cream, sausages, bought helium balloons and played a lot in the garden of his grandparents. A perfect day. How was your 17th of may?

Happy birthday Norway!

Tips på en tirsdag

” Without music, life would be a mistake…. I would only believe in a God who knew how to dance. ”
– Friedrich Nietzsche

5 rolige sanger jeg hører mye på for tiden:
The Irrepressibles – New World
Sleeping At Last – In The Embers
Tom Odell – Heal
David J. Roch – Don’t Let Go Yet
Sara Jackson-Holman – Freight Train

” ‘The TV’s the altar. I’m what people are sacrificing to.’ 
‘What do they sacrifice?’ asked Shadow. 
‘Their time, mostly,’ said Lucy. ”
– Neil Gaiman

5 serier jeg anbefaler dere å se:
Damien – basert på filmen The Omen fra 1976. Damien, nå en 30 år gammel krigsfotograf, har glemt sin Satanistiske fortid, og sliter med å akseptere sin sanne identitet.
Mr. Robot – Elliot sliter med sosial angst og depresjon. Han knytter seg til folk ved å hacke dem, noe som ofte fører ham til å fungere som en cyber-vigilante .
Empire – er du som meg, glad i drama, da er dette serien for deg. Familien Lion og deres liv i musikkbransjen. Jeg elsker hun som spiller Cookie.
The Americans – en serie laget av en tidligere CIA agent, om to sovjetiske KGB offiserer, som utgir seg for å være et lykkelig amerikansk ektepar.
Blindspoten mystisk tatovert kvinne har mistet hukommelsen og vet ikke hvem hun er. FBI finner ut at hver tatovering inneholder en ledetråd til en forbrytelse de blir nødt til å løse.

” To me, photography is an art of observation. It’s about finding something interesting in an ordinary place… I’ve found it has little to do with the things you see and everything to do with the way you see them. ”
– Elliot Erwitt

5 instagramkontoer dere bør følge, hvis dere elsker foto like mye som meg:
huseyintaskin – magiske natur og dyrebilder, jeg finner meg selv i å gape til tider når jeg ser noen av dem.
natgeo – fantastiske bilder fra proffesjonelle fotografer verden rundt.
shinimichi – to reisende jenter fra Danmark, deler vakre bilder av Norden og dens fine natur.
livingitrural – nydelige bilder, med et blått melankolsk preg, av dyr og natur.
loki_the_wolfdog – hunden Loki, og dens opplevelser med sin eier.



It’s tuesday, and therefore it’s time for some tips: 5 songs to listen to, 5 series to watch, 5 instagram accounts to follow.

8/52

Denne uken gikk vi til parken. Ask liker ikke å bli fotografert lenger. Han ser alltid ned eller springer ifra meg. Jeg tar meg selv i å bli frustrert over det. Noe jeg ikke trenger å bli. Det er ikke så viktig å få det perfekte bildet av ham, det som er viktig er at han koser seg. Og det gjorde han.

Ask fotograferer med iver, og bildene hans blir bare mer og mer spennende. Hans portretter denne uken = WOW.

Hva har dere gjort i dag?

DSC_3487 copySelvportrettPortrett av Pappa & LeiaBlåklokkeportrettet1, 2, 3 og 7  – tatt av meg

4, 5 og 6 – tatt av Ask


This week we went to the park. He doesn’t like being photographed that much anymore. He always looks down or runs away. And I find myself getting frustrated over it. Though I don’t need to be. It’s not that important getting the perfect shot of him, what is important is that he’s having a good time. And he did. He shoots with eagerness, and his images are becoming more and more exciting. His portraits this week = WOW. How was your day?

EMDR

Jeg har startet på en ny behandlingsmetode som heter EMDR, (Eye movement desensitization and reprocessing). Jeg har aldri hatt traumeterapi, og det var vel kanskje på tide å begynne med det etter 16 år inn og ut av samtaler med forskjellige psykologer og terapauter. Ikke visste jeg hva jeg gikk til når vi startet dette. Heller ikke at det skulle være så ubehagelig og vondt. Det jeg er mest overrasket over er at jeg kan se dette vil, på sikt, hjelpe meg mer enn noe annet jeg har prøvd før. Tenkte derfor jeg skulle dele litt informasjon om hva det er og hvordan det foregår. Kanskje det kan informere eller hjelpe noen der ute, som snubler innom og er i en lignende situasjon?

” EMDR brukes til å hjelpe med symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Målet med EMDR er å redusere de langvarige effektene av plagsomme minner ved å utvikle mer adaptive mestringsstrategier. Behandlingen benytter en åtte-fase tilnærming som inkluderer å ha pasienten fremkalle plagsomme bilder mens du mottar en av flere typer bilaterale sanseinntrykk, for eksempel fra side til side øyebevegelser. ” – Wikipedia.

Jeg skal prøve å forklare, så godt jeg kan, hvordan en økt foregår.

En økt er en dobbeltime. Det starter med at psykologen min gir meg samme informasjon hver gang; ubehagelig minner eller tanker kan dukke opp iløpet av økten, de er ikke farlige og jeg kan si stopp hvis det blir for tungt. Før vi begynte med EDMR gikk vi gjennom min historie for å finne hvor eller når mitt selvhat begynte. Vi startet med traume, som hos meg gjelder overgrep, og jobbet oss bakover i tid. Og ved å gjøre dette fant jeg ut at, hos meg, startet mitt lave selvbilde i 1-klasse på barneskolen. Disse øyeblikkene, som har hjulpet mitt dårlige selvbilde til å manifistere seg, kalles “targets”. Og det er disse øyeblikkene man jobber med i starten. Også jobber man seg oppover helt til man kommer til selve traume.

Jeg fikk tillatelse av psykologen min til å ta dette bilde. Dette er da lyset jeg følger fra side til side, samtidig som jeg holder noe i hver hånd, som vibrerer i takt med lyset.

Når jeg tenker på en ubehagelig hendelse, og hvordan den får meg til å føle, skal jeg følge hånden til psykologen, eller lyset, fra side til side. Etter en stund skal jeg beskrive hva som skjer i kroppen. Kjenner jeg noe ubehag, spenner meg, blir trist, sint eller rett og slett ingenting skal jeg fokusere på akkurat det og fortsette med øyebevegelsene. Psykologen stopper opp og spør om jeg kan beskrive ubehaget jeg føler fra en skala på 0-10, hvor 10 er det største ubehaget og 0 det minste. Vi jobber helt til skalaen er så og si nede på 0, da setter vi en positiv tanke som motsats til det jeg sier til meg selv, som for eksempel “jeg er bra nok” istedenfor “jeg er ikke god nok”. Etter en økt med det gjør vi en “body scan”, hvor jeg skal kjenne etter om det er noen deler av kroppen som jobber imot den positive tanken jeg prøver å legge til. Det er som regel lårene mine og nakken som jobber imot hos meg. Da fortsetter vi økten helt til jeg er så sliten og trøtt at jeg ikke kjenner noe som helst. Og slik foregår det altså.

Alle har forskjellige reaksjoner, noen har ingen.

Jeg har kun jobbet med to episoder til nå. Og jeg må si jeg er helt sjokkert over hvor mye reaksjoner jeg har fått etterpå. Jeg er helt ødelagt. Gråter hele tiden over de mest trivielle ting. Og orker ikke å gjøre noe som helst. Konstant trist som fører til mer spenning i kroppen, og med fibromyalgi i tillegg fører dette til ubeskrivelige smerter. Jeg har en lav terskel på tålmodighet og lunta mi er kortere enn lillefingern. Jeg har aldri vært gjennom en tøffere behandling enn dette, og det tror jeg er en indikasjon på at det hjelper. Jeg har trua. En dag blir jeg psykisk frisk.

Mer om EMDR kan du finne her og her.